Hva er et folkepanel?

Et folkepanel er en gruppe vanlige folk, trukket ut ved loddtrekning, som samles for å lære, diskutere og gi råd om viktige spørsmål i samfunnet. Panelet skal speile befolkningen – med ulik alder, bosted, utdanning, kjønn og politisk ståsted.

Målet er ikke å finne “det riktige svaret”, men å bruke tid sammen på å forstå komplekse spørsmål og formulere gjennomtenkte anbefalinger.

Dette er demokrati i praksis: vanlige folk får reell innflytelse, ikke bare ved å stemme hvert fjerde år, men ved å sette seg inn i og diskutere store samfunnsutfordringer.

Oppdraget

Framtidspanelet ble satt i gang for å svare på ett stort spørsmål:

Hvordan kan Norge bruke sin rikdom til beste for verden, oss selv og kommende generasjoner?

For å gjøre det mer konkret, ble panelet også bedt om å diskutere tre underspørsmål:

  • Hvilke hensyn og verdier skal styre våre valg?

  • Hvilke problemer i verden har Norge særlig gode grunner til å være med på å løse?

  • Hvordan bør Oljefondet brukes nå og fremover?

Hvem sto bak?

Framtidspanelet ble initiert av syv sivilsamfunnsorganisasjoner: Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, WWF, Framtiden i våre hender, Caritas, LNU og tankesmien Langsikt.

Organisasjonene formulerte oppdraget, men hadde ingen innflytelse på hvordan prosessen ble gjennomført eller på innholdet i anbefalingene. For å sikre uavhengighet ble panelet drevet av sekretariatet SoCentral og We Do Democracy, etter internasjonale OECD-prinsipper.

For mer informasjon om de ulike gruppene som bidro inn i prosessen, se siden “aktører”.

Hvordan ble panelet satt sammen?

  • Invitasjoner: 40 000 tilfeldige personer fikk invitasjon på SMS/digipost.

  • Loddtrekning: De som meldte interesse ble trukket ut på bakgrunn av fem kategorier (alder, kjønn, utdanningsnivå, geografi og politisk ståsted) for å sikre et speilbilde av Norges befolkning.

  • Ungdom: For å få med de yngste (16–18 år) ble det gjort et samarbeid med videregående skoler hvor ungdommer selv meldte interesse for å så bli lagt til i loddtrekningens andre runde (over)

  • Resultat: 66 personer fra hele landet møttes til slutt – fra nord til sør, unge og eldre, med ulike erfaringer og perspektiver .

Selve prosessen

Panelet møttes til to hele helgesamlinger i Oslo, og hadde i tillegg seks digitale kveldssamlinger.

Læring

På samlingene fikk medlemmene høre fra et bredt spekter av fagfolk og innledere: forskere, økonomer, , eksperter innen humanitære områder, klima- og miljø, bistand, økonomi, globale spørsmål – men også såkalte “hverdagseksperter” med egne erfaringer fra temaene.

Medlemmene kunne selv etterspørre kunnskap og fikk blant annet høre fra bønder i Zambia om hvordan klimaendringer påvirker hverdagen deres.

Diskusjon og refleksjon

Diskusjonene vekslet mellom smågrupper og plenum, med tydelige kjøreregler for dialog. Alle skulle få like mye taletid, og fasilitatorene hjalp med å skape en trygg og åpen samtale.

Prosessen ble lagt opp slik at deltakerne kunne lytte, utfordre og bygge videre på hverandres innspill.

Samarbeid om anbefalinger

Mot slutten jobbet panelet frem forslag til anbefalinger. Disse ble bearbeidet i fellesskap, og på den siste samlingen stemte medlemmene. Kun anbefalinger som fikk minst 75 % støtte ble tatt med i den endelige rapporten.

Hva ble resultatet?

Panelet har 19 anbefalinger – du kan lese dem i sin helhet her.

Anbefalingene peker mot et Norge som:

  • tar mer ansvar globalt,

  • forvalter oljefondet mer etisk og bærekraftig,

  • styrker demokratiet, og

  • bygger et trygt og inkluderende samfunn.

Som en deltaker uttrykte det:

“Jeg trodde jeg kom hit for å si min mening. Men jeg endte opp med å lytte mye mer enn jeg snakket. Jeg har aldri lært så mye av andre mennesker før.”

Hvorfor er dette viktig?

Framtidspanelet viser at demokratiet kan utvikles. Det handler ikke bare om valg, men om å gi folk mulighet til å sette seg inn i og påvirke store spørsmål.

For medlemmene ble prosessen både lærerik og meningsfull:

  • De opplevde økt forståelse for demokrati og beslutningsprosesser.

  • De fikk nye perspektiver gjennom å møte mennesker helt ulike seg selv.

  • Mange beskrev det som noe av det mest meningsfulle de har deltatt i.