Framtidspanelet utfordrer politikerne: Hva skal Oljefondet være i framtiden?
#MittOljefond, mitt valg. Slik lyder budskapet i sosiale medier de siste ukene, der kjente profiler krever at Oljefondet trekker seg ut av selskaper knyttet til krigen i Gaza. Samtidig møttes vanlige folk fra hele landet – medlemmer av Framtidspanelet – og politikere på Stortinget til en sjelden samtale: Hvordan skal vi forvalte vår felles formue i framtiden, og hvem skal få være med å bestemme?
Det var temaet da Framtidspanelet og representanter fra Stortingets finanskomité møttes til seminar i den gamle Lagtingsalen på Stortinget 3.juni.
Seminaret ble arrangert av oppdragsgiverne bak Framtidspanelet – et nasjonalt folkepanel med 56 tilfeldig utvalgte deltakere fra hele landet. De 19 anbefalingene fra panelet ble overlevert offentligheten 13. mai. Denne gangen fikk politikerne mulighet til å svare, reflektere og diskutere de fire anbefalingene knyttet til forvaltningen av Oljefondet.
Framtidspanelet anbefaler at Stortinget:
Utarbeider nye retningslinjer for hva avkastningen fra fondet skal brukes til.
Setter av en spesifikk andel av fondet til bærekraftige investeringer, selv med høyere risiko og lavere økonomisk avkastning.
Vedtar tydeligere retningslinjer for bruken av fondet i krisetider.
Gir instruks om å trappe raskere opp investeringene i fornybar energi for å nå 2 %-målet.
– Vi trenger ikke bare håpe på en bedre framtid, vi kan være med og forme den, sa Sigrid Dehli Jensrud, medlem i Framtidspanelet, i sin innledning (les hele innledning til Sigrid og Jonas her)
En bredere samtale om ansvar og makt
#MittOljefond-kampanjen i sosiale medier viser at engasjementet rundt Oljefondets investeringer er voksende. Mange etterlyser større demokratisk kontroll, tydeligere etiske grenser og en mer aktiv rolle i å møte globale kriser.
Framtidspanelets medlemmer er et uttrykk nettopp for dette – nye stemmer som vil at verdens største statlige fond skal brukes med større omtanke for både framtida og fellesskapet.
– Vi mener at Oljefondet ikke bare må være verdens beste sparegris, men også et verktøy for endring, sa Jonas Krogh fra Fredrikstad, medlem i Framtidspanelet,
Thina Margrethe Saltvedt, sjefanalytiker i Nordea og medlem av samfunnsrådet for Framtidspanelet, utfordret politikerne :
– Hadde vi fått 18.000 milliarder på en gang ville vi tilnærmet oss disse pengene annerledes. Hvilke verdier vil vi da legge til grunn? Hvordan vil politikerne balansere påvirkningen vi har hatt i verden gjennom produksjon av olje og gass, og alle pengene vi som nasjon sitter igjen med, og i hvilken grad vi skal spille en rolle i å stimulere til positiv utvikling i verden? Jeg oppfordrer politikerne til å lese og vurdere disse anbefalingene grundig, sa Saltvedt.
Politisk respons: bred enighet om viktigheten av debatt – uenighet om veien videre
Finanspolitiske representanter fra Ap, Høyre, SV og MDG deltok og kommenterte anbefalingene. Det var bred enighet om betydningen av Framtidspanelet og viktigheten av en åpen, demokratisk debatt om fondets framtid. Men uenigheten var tydelig når det kom til virkemidler.
– All debatt om fondet er viktig for demokratisk forankring, sa Heidi Nordby Lunde (H), som advarte mot å politisere fondet og mente at det fortsatt bør være et rent finansielt instrument.
Eigil Knutsen (Ap, leder av finanskomitten på Stortinget, understreket viktigheten av fondets evighetsperspektiv og viste til dagens etiske retningslinjer som et unntak i verdenssammenheng. Han advarte mot politisk styring og mente det viktigste er å sikre høy avkastning over tid.
Freddy Øvstegård (SV) tok til orde for å bruke fondet mer aktivt i grønn omstilling og vise større vilje til å påvirke verden gjennom investeringer:
– All politikk bør ta utgangspunkt i om vi bidrar positivt til en verden framtidige generasjoner kan leve i.
– Det er jo bare tull at dette ikke er et politisk fond. De etiske retningslinjene for fondet er politisk bestemt. Det er veldig viktig at vi får en større demokratisk diskusjon om hvordan fondet brukes – skal vi fortsette på den destruktive veien vi er på nå, eller skal vi faktisk ta grep som kan bidra til å fremme positiv endring, kommenterte Sigrid Heiberg (MDG)
Leder av sekretariatet for Framtidspanelet, Thomas Berman, kan informere at kunnskapen de ulike politikerne henviste til i sine argumenter, er kjent for Framtidspanelet når de utarbeidet sine anbefalinger.
-Det betyr at over 75% av medlemmene i Framtidspanelet, som speiler Norges befolkning ift alder, kjønn, utdanningsnivå, geografisk tilhørighet, og politisk ståsted, er uenig med flere av politikerne på disse punktene, poengterer Berman.
En ny type politikk og mer demokrati?
Eirik Mofoss, daglig leder i Langsikt og en av oppdragsgiverne i Framtidspanelet, pekte på behovet for å se fondet i et globalt fellesskap:
– Norge er en andelseier i verden. Investeringer som forebygger kriser og stimulerer til vekst globalt gagner også oss. Det bør gjenspeiles i hvordan vi forvalter rikdommen vår.
Seminaret fant sted dagen før Stortinget skal behandle den nye stortingsmeldingen om oljefondet. Symbolsk nok ble Framtidspanelets anbefalinger diskutert i den gamle lagtingsalen – et rom for historisk demokratisk dialog.
– Kanskje vi burde hatt et fast folkepanel som var samlet her hvor lagtinget var før, det har i hvert fall jeg blitt mer positiv til etter å ha fulgt Framtidspanelets arbeid, spilte Mofoss opp.
